15 april 2008

Med hodet under armen og armen i bind...Jubileum






Da var det over for denne gang. Operasjon nummer 19. og 20., er jo enslags jubileum om man kan si det sånn? Jepp, vi sier det sånn - 20. gangs jubileum - jeg fortjener minst en kake! Og det fikk jeg faktisk også, litt på forskudd. Heidi var god venninne og kom innom på torsdag med kake til meg og en liten bamse, "friends" merker og sjokolade.
Jeg har hatt mye besøk og telefoner - føler meg priviligert som har så fin familie og fine venner. Tusen takk til dere alle!!! Slike sykehusopphold hadde vært helt uutholdelige uten dere!
Må innrømme at jeg missliker dem på det største, men jeg kommer meg gjennom fordi dere hjelper meg gjennom. Ingen ord kan beskrive hvor takknemmelig jeg er (prøver her å si det til dere - håper dere leser det og tar til dere alle gode ord). Enn å ha sånne venner og familie - det er det ikke alle som har og dere skal vite at dere er hele livet for meg, ingenting annet betyr noe når det kommer til stykket.
Får ofte spørsmål om hvordan jeg klarer det , å være så mye syk og ha så mye smerter og jeg svarer som oftest at jeg her ikke noe valg. Men egentlig er svaret at jeg klarer det fordi jeg har dere! Så nå vet dere det.



2 kommentarer:

nabbmo sa...

"Vender jeg livet det annet kinn!"

Stå på Mona!
Håper det går bedre og bedre dag for dag!
Og lov meg å rope ut om du trenger noe, noen, eller noe annet! ;-)

Håper forresten ikke at du virkelig har hodet under armen...

Mona sa...

ikke noe hode under armen her i gården nei;). Men av og til armen over hodet da . . .