15 desember 2008

Utdrag fra Wikipedia:
Julenissen stammer opprinnelig fra legendene om den kristne helgenen St. Nikolas, som skal ha vært biskop i havnebyen Myra300-tallet. Området er i dag del av Tyrkia. Han hjalp blant annet barn og familiene deres når de trengte det, og han ble derfor tidlig æret som beskytter for barn og unge. Han er også vernehelgen for sjøfolk og andre. I helgenlegendene fremstår Nikolas gjerne som den usette velgjøreren. På 1200-tallet ble den store barnefesten i Frankrike lagt til minnedagen for St. Nikolas den 6. desember, dvs. Nilsmesse i den gamle norske kirkekalenderen. Festen spredte seg etterhvert til andre land i Europa. Skikken bestod blant annet i å gi små gaver, såkalte Nikolas-gaver, og ofte kom Nikolas selv med gavene. Ved siden av den kirkelige Nikolas-festen oppstod det på 1400-tallet en tilsvarende tradisjon der Nikolas kom med gaver i hjemmene. Selv om det har vært flere gavegivere enn St. Nikolas opp gjennom historien, er det likevel en klar forbindelse mellom ham og julenissen. På tross av det kristne opphavet, har den protestantiske kirken sett på Julenissen som en konkurrent til julebudskapet i kristen forstand og til Jesus-barnet. [rediger] Julenissen i Norge Julefiguren, som oppstod på grunnlag av legendene om St. Nikolas, har ingenting å gjøre med fjøsnissen, som er en østlandsk variant av den eldgamle gardvorden eller vetten. De har bare nissenavnet felles. Dette navnet går tilbake til mannsnavnet Nils, en nordisk form av Nikolas eller Nikolaus. Fra slutten av 1800-tallet ble imidlertid den vesle gårdsnissen etterhvert også en «julenisse», særlig gjennom bildeframstillinger på julekort. Den norske julenissen er i dag likevel en sammensmeltning av den europeiske Julemannen som kom til Norden sist på 1800-tallet, ofte kledt i vandringskappe eller bispedrakt, og den vesle fjøsnissen med rød lue. Julenissen har i nyere tid også fått trekk fra den kommersielle, amerikanske julenissen. Gaveutdeleren i Norge har derfor langt, lyst skjegg, rød lue og lang kappe med nikkers, strømper og vest i grov ull under, men har ikke bispestav og er ikke tjukk.

Ingen kommentarer: